Lørdag var jeg i 2 konfirmasjoner. Den yngste tante-jenta er plutselig stor...Hvor blir tiden av?? Det var et koselig lag, i strålende sol og alle koste seg max. Akkurat som bestilt, etter ei uke med flom, regn og i det hele tatt bare drittvær!
Her ser dere en av flere flotte kaker:
Min gave, ble bestemt den dagen jeg fulgte henne til dåpen. Hun fikk bl.a. min lillefingerring, som jeg fikk til min konfirmasjon, i 1974.
Den skal gå i arv, til hennes barn eller barnebarn, etter hvert. Og dette ble satt veldig pris på, både av konfirmanten selv, familien og andre gjester :)
Denne dagen ble da delt i to, siden jeg skulle til en annen konfirmant. Og det får du høre mer om i morra!
Ha en fin mandag videre :)
4 kommentarer:
For en flott kake :)
Er fint å dele videre det man selv har hatt som liten. Til min komfirmasjon fikk eg et nydelig kors av min mormor som hun hadde fått av sin mor en gang i tiden.Det er så dyrbart for meg at eg tar det bare på meg når det er noe spesielt som skjer :)
Så flott og spennene blogg du har :) Du har virkelig ett stort godt hjerte som gav ringen din som du selv fikk i konfirmasjonsgave:)det er en gave som er gitt av kjærlighet det :O) Tenker konfirmanten satte stor pris på den ja :O)
Anna Therese:
Ja, ikke sant? Slike gaver er mer verdt enn man tror. Om ikke i kroner, så i verdi for den det gjelder :)
Laila Iren:
Hei, og tusen takk for fine ord :) Ja, jeg synes det er så morro at ting går i arv. Og jeg vet at dette både blir tatt vare på og satt pris på.
Legg inn en kommentar